Sol og lys i Norge: Fra midnattssol til mørketid og blå time
I denne guiden ser vi på fysikken og astronomien bak solens gang over den norske himmelen, hvordan polarsirkelen defineres, hva som skiller de ulike skumringsfasene, og hvorfor det kuperte norske terrenget betyr at astronomiske tabeller ofte tar grundig feil i praksis.
1. Jordas aksehelning og polarsirkelen
Årsaken til at vi i Norge har så ekstreme forskjeller på sommer og vinter er at jordens rotasjonsakse heller med ca. 23,44 grader i forhold til banen rundt solen.
Polarsirkelen ligger på ca. 66°33′N (i Norge krysser den Helgeland like nord for Mo i Rana). Nord for polarsirkelen er jordaksen vinklet så mye mot solen rundt sommersolverv at solen forblir over horisonten hele døgnet (midnattssol). Motsatt er aksen rundt vintersolverv vinklet bort fra solen, slik at solen aldri når over horisonten (mørketid).
Sjekk dagens tider for soloppgang, solnedgang og dagslengde for din kommune på Soltider, eller se når mørketida inntreffer på Mørketid og midnattssol.
2. Hvorfor terreng og fjell endrer soloppgangen dramatisk
Tradisjonelle soltabeller (slik som de fra værmeldingstjenester og almanakker) beregner kun astronomisk soloppgang. Det vil si det teoretiske tidspunktet da solas øvre rand bryter en helt flat, matematisk havhorisont (korrigert for atmosfærisk lysbrytning på −0,833°).
I et fjord- og fjelland som Norge stemmer denne modellen sjelden med virkeligheten:
- En åsrygg eller fjellvegg med 10 graders elevasjon i øst kan utsette den faktiske soloppgangen med over én time midt på høsten og våren.
- I dype vestlandsdaler og trange nordnorske fjorder kan solen forsvinne bak fjellene flere måneder før den offisielle mørketiden inntreffer.
- Tidspunkt.no løser dette ved å kombinere solbaneberegninger med Kartverkets digitale høydemodell (DTM) med 1 meters oppløsning, slik at du ser nøyaktig når solstrålene treffer din adresse.
3. Skumringens tre faser: Borgerlig, nautisk og astronomisk skumring
Selv når solen er under horisonten, lyser atmosfæren opp himmelen. Innen astronomien deles skumringen (og gryningen) inn i tre veldefinerte faser basert på solens vinkel under horisonten:
- Borgerlig skumring (0° til −6°): Det er fortsatt lyst nok til å lese en avis utendørs uten kunstig belysning. De mest lyssterke stjernene og planetene blir synlige.
- Nautisk skumring (−6° til −12°): Horisontlinjen mellom hav og himmel er fortsatt synlig (historisk viktig for sjøfolk som navigerte med sekstant), men stjernehimmelen trer tydelig frem.
- Astronomisk skumring (−12° til −18°): Horisonten er mørk, og svake stjernetåker og melkeveien kan observeres. Først når solen er under −18° er det fullstendig nattemørke.
4. Den gylne timen og den blå timen for fotografer
I Norge står solen mye lavere på himmelen enn lenger sør i Europa. Dette betyr at den gylne time (perioden like etter soloppgang og like før solnedgang med varmt, gyllent lys) og den blå time (den borgerlige skumringen der himmelen har et dypblått skimmer) varer vesentlig lenger her i nord.
Om sommeren i Midt- og Nord-Norge går solen aldri lavt nok til at det blir mørkt, og den blå timen kan vare sammenhengende i timevis gjennom natten. Planlegg fotografering med vårt spesialverktøy Fototid og gyllen time.
Kilder:
• NOAA Solar Calculator (National Oceanic and Atmospheric Administration)
• Jean Meeus: Astronomical Algorithms (2. utg.)
• Kartverkets digitale terrengmodell (DTM 1m)